PDF Skriv ut E-post

 

Urter ble brukt til matauke, brennevin og som medisin samt enkelte urter ble brukt som materiale i klær.

Løpestikke / Levisticum officinale / Apiaceae

Løpstikke ble dyrket i de eldste klosterhager og ble ansett å være bra for fordøyelsen og oppblåst mage.

Planten ble også brukt som kjærlighetsstimulerende middel og på enkelte gårder gav man til og med oksen kjærlighetsurten.

Innhøsting: bladene om sommeren, røtter om våren og høsten
Innholdsstoffer: cumarin, eterisk olje, slim
Andre bruksområder: Suppe og brød (se mat-siden)

I folkemedisinen blir røttene brukt som magemiddel, ved oppblåst mage og hoste, som vanndrivende middel og for å stimulere menstruasjonen. Ingen av disse virkninger er særlig sterke. Derfor finner vi løpestikkrøtter bare som en ingrediens i vanndrivende teblandinger.
Bladene har svært sterk smak og kan brukes som krydder i salater, supper og sauser. Planten virker positivt på fordøyelsen og er en bestanddel i krydder- og bitterlikører.
Cumarin

Cumarin er en stoffgruppe som er ansvarlig for den typiske høylukten som oppstår under tørkingsprosessen av gras. Bestemte cumarintyper ble tidligere brukt som lukt- og smakstilsetningsstoff i matvarer men er nå p.g.a. skadelige bivirkninger ikke i bruk
Eteriske oljer

Eteriske oljer består alltid av en genetisk bestemt blanding av opp til 500 forskjellige stoffer. Eteriske oljer løser seg ikke i vann, fordamper lett og har en aromatisk lukt.
Eteriske oljer blir tatt opp gjennom hud og slimhuder og blir etterpå fort fordelt i hele kroppen. Utskillelsen skjer gjennom nyrene, gallen eller luftveiene.

Vi finner følgende virkninger og bruksområder blant eterisk-olje-planter:

  • -utvortes mot kløe og reumatiske smerter
  • -mot hevelser
  • -virker positivt på fordøyelsen ved å stimulere sekresjonen i slimhuder
  • -krampeløsende
  • -mot hoste: stimulerer kjertelsekresjonen og fortynner dermed slimet; utløser reflektorisk hostetrangen for å få opp slimet
  • -vanndrivende: direkte virkning på nyrene personer med nyreskader skal ikke bruke eteriske oljer!
  • -stimulerer galleproduksjonen og galleavløpet
  • -mot involdsmark
  • -antibiotisk
  • -svettehemmende
  • -beroligende


Dette er vel neppe noe en skal prøve å lage medisiner av selv!

Virkningen på disse medikamentene kan være uforutsatte!

Disse opplysningene er hentet fra en annen nettside.

Slåpelikør

Slåpelikør er den beste likøren som finnes, synes mange.
Lag den om høsten, akkurat når det så vidt har vært frost, gjem den og smak ikke på den før ved juletider.
En herlig duft av sommer strømmer ut av flasken.
Dette er en meget gammel drikk. Oppskriften varierer derfor.
Her skal du få to:

3/4 kg slåper
4 dl sukker
Hvis du plukker slåpene før det har vært frost, kan du lure naturen ved å la dem ligge et døgn i fryseboksen.

Slåpelikør variant nr. 1

• Stikk hull i bærene med en gaffel eller stoppenål. ha bærene på et glass eller i en krukke.
• Dekk dem med sprit eller vodka. Tilsett sukkeret. Sett på lokket og rist kraftig.
• La likøren stå i romtemperatur 3-4 uker. Rist kraftig annenhver dag.
• Sil bort bærene - og styr dine lyster - likøren blir bedre av å lagres på et mørkt sted minst noen uker til.

Slåpelikør variant nr. 2

• Vei opp 3/4 kg bær. ha de frostbitne bærene på en flaske. Hell på sprit eller vodka slik at bærene dekkes.
• La flaskene stå urørte i noen måneder, minst to.
• Sil spriten fra bærene.
• Legg bærene i en krukke. Slå over 4 dl sukker. Rist ofte slik a sukkeret oppløses. La krukken stå i ytterligere en tid, minst 2 - 3 uker.
• Sil væsken fra bærene som nå er skrukkete. Bland sukkeroppløsningen med spriten, og likøren er ferdig.

God fornøyelse

Nordens drue

All norsk lovlig spritproduksjon og alt norsk brennevin som omsettes lovlig, er i dag basert på poteter som råstoff. slik har det vært siden tidlig på 1800-tallet. De fleste norske leksika opererer med 1750 som året da poteten kom til Norge, men rundt omkring i landet finnes det dokumentasjon for at den må kommet noen tiår tidligere. Jens M. Alm skriver i boken Den norske dram at "en ifølge kildene vet at poteten var kjent i Norge allerede i 1694". Det synes imidlertid å være riktig at den først rundt 1750 fikk noen utbredelse å snakke om.

Den store nordiske rus

Brennevinets ca. 600-årige historie i Norge er dramatisk. I utgangspunktet ble det brygget og brent på alle gårder og i ethvert hjem. Det er hevdet at brenning var like alminnelig som matlaging. Men innimellom var det lange perioder med totalforbud mot så vel brenning som import og omsetning. Det første lovforbudet kom i 1551, og gjaldt utskjenking av brennevin før middag på søndager. I en senere periode var det forbudt å skjenke alkohol i brylluper. I andre perioder har det vært forbudt å brenne korn, med matmangel og hungersnød som argument. I Norge ble brennevinsbrenning for første gang gjort til beskatning i 1621, bør vi si noe mer om den saken.
Da man på 1500-tallet begynte å se seg om etter muligheter for å begrense alkoholforbruket, var det ikke uten grunn. Både i Norge, Sverige og Danmark ble brennevin brukt og misbrukt på en slik måte at historikerne snakker om "Den store nordiske rusen". På gårdene startet man gjerne arbeidsdagen ved fire - femtiden på morgenen med å dele ut drammer tilarbeidsfolket, og det var ikke uvanlig at de som skulle arbeide ute, ble utstyrt med ei lerke. Til dugurds - ved det store måltidet midt på dagen - fikk de påfyll. Det ble ikke gjort særlig forskjell på voksne og barn. Det finnes beretninger om at barn som fikk med seg niste for en skoledag, også fikk  med seg en dram - eller iallfall drikke iblandet en skvett brennevin. For da frøs ikke drikkeflasken. Tingbøkene, altså rettsprotokollene fra tidlig midten av 1700-tallet er fulle av historier som har opphav grunnet brennevinet. Folk sloss og drakk, drakk og sloss. Ikke sjeldent endte slagsmålene for retten.

Nedenfor er det noen eksempler på krydring av brennevinet

Det grønne alternativ.

At akevitt har flere bruksmåter enn det den har i dag, forstår vi godt når vi ser på en del av Christopher Hammers forskjellige akevittoppskrifter fra tiden omkring Napoleonskrigene.

4 lod persille
27 lod persillerot
18 lod reddiker
9 lod einerbær
10 lod muskatplomme
6 kanner brennevin
2 kanner sukker
1 quintin safran

I følge Hammer skal sukkeret og safranen tilsettes til slutt. Safranen ved at den pakkes inn i et linklede som henger ned i akevitten, og på den måten får avgi farge og smak.

Julesnaps fra Hylla
Hylla er et sted i Nord-Trøndelag, ikke så langt fra Sundnes brenneri. Derfra kommer denne oppskriften. Den er sannsynligvis ikke så gammel - men den er veldig god.

1 stk. appelsin, helst blodappelsin
14 nellikspiker
1 kanelstang
5 - 6 korn av svart pepper

Kanelstangen stikkes tvers gjennom appelsinen fra stilkfestet. Nellikspikrene presses, godt fordelt, inn i appelsinskallet. Den preparerte frukten og pepperkornene legges på et halvliters Norgesglass som fylles opp med 40 % sprit, som tettes med gummiring og lokk. Glasset får stå på kjøkkenbenken et par uker. Drammen kan nytes som den er, men kan hvis smaken er for tøff, tynnes ut med 40 % sprit i forholdet 1:1 eller 1:2. Originaloppskriften foreskriver tre - fire spiseskjeer sukker på glasset, men kan utelates hvis ønskelig.

Dansk jegerbitter
12 nellikspiker
8 lakrisrøtter
2 teskjeer hel sort pepper
En håndfull stjerneanis

Lakrisrøttene hakkes og has sammen med de øvrige krydderne på et glass. Det hele overhelles med en eller halvannen desiliter med 45 % sprit. Blandingen får trekke i tre døgn. Ekstrakten siles fra og blandes med 40 - 45 % sprit i forholdet 1:7 eller 1:8. Det blir en kraftfull, men aromatisk og god snaps. Det ryktes at det er begrenset holdbarhet på denne snapsen så sant den ikke låses inne.

Historiene og oppskriftene er hentet fra boken "Akevitt av egen avl - en bok om brennevinskrydring" av Rolf Øvrum.

Gamle norske måleenheter

1 spann 8,971 kg
1 lispund 7,79 kg
1 bismerpund 5,980 kg
1 pund  =  2 merker 0,498 kg
1 mark  =  16 lod 0,25 kg
1 merke 0,25 kg
1 lod = 16 ort 15,6 gram
1 kvint 5,00 gram
1 kuintin 3,894 gram
1 ort 0,97 gram
1 skjerpe 17,37 liter
1 sætting (halvskjærpe) 8,70 liter
1 notting 5,79 liter
1 fjerdingkar 4,30 liter
1 ottingkar 2,2 liter
1 kande 1,93 liter
1 pot 0,97 liter
1 pægl 0,24 liter
1 dusin 12 stk
1 snes 20 stk