PDF Skriv ut E-post

Feltskjærer


Litt historikk
Da den katolske kirken i 1163 nedla forbud mot at geistlige leger (oftest munker) gjorde blodige inngrep, sluttet de fleste legene med kirurgisk praksis. Fra da av ble denne "ukristelige" virksomheten overlatt til barberene (bartskjærene). Hos bartskjærene ble de kirurgiske teknikkene holdt i hevd som andre håndverk, den unge svennen lærte faget ved å gå i lære hos en erfaren mester. Universitetene beskjeftiget seg ikke med slike trivialiteter.

Datidens legekontor het bartskjærboder
I tillegg til å drive med barbering og diverse kirurgiske inngrep hadde også bartskjærene skjenkerett. Bartskjærbodene fungerte som sosiale treffsteder med spill og drikk — som noen ganger kunne utarte til fyll, krangel og knivslagsmål. For å bli bartskjær startet man i 14-15-årsalderen som dreng hos en mester. Her fikk han lære det basale håndverket: barbering, årelating og koppsetting. Etter tre års lære ble drengen forfremmet til svenn, og han kunne begi seg ut på vandring. I utdanningen inngikk nemlig et obligatorisk utenlandsopphold på minst tre år. Vandrende håndverkssvenner var et vanlig syn over hele Europa. Utstyrt med et anbefalingsbrev fra laugets oldermann var de sikret mat, husly og arbeid hos mestre i fremmede byer og land. På den måten kunne de også få opplæring i nye og spesielle kirurgiske teknikker. Mange kom aldri tilbake til sin hjemby, men slo seg ned utenlands eller tok tjeneste som feltskjærer i fremmede armeer. Feltskjæreren var avdelingens lege og behandlet sår, kuttskader, amputering og andre kirurgiske inngrep.

Vår feltskjærer
Han har ikke gått i lære som bartskjærer, men han har vært 14-15 år. Derfor er han verdig som feltskjærer. Han har flere kasser med utstyr å dra på. I disse kassene er det moderne førstehjelpsutstyr og tidsriktig utstyr for feltskjæreren som bensag for amputasjoner, stor krokkniv for å utvide sår, årelatningskniv, borvine, diverse verktøy for å lukke eller åpne sår med, brennjern til å begrense blødninger med, samt mange små krukker og glassflasker med noe rart oppi. Vet ikke hva det er på disse flaskene, men feltskjæreren sjekker iblant at innholdet smaker bra. Han har også medisiner i kassen sin. Noen tabletter som smaker kamfer hvis en er harkete i halsen og noen andre som er til søndag morgen. Feltskjæreren har også en drakjerre og en trillebår til disposisjon.

 

Feltskjærerutstyr hentet fra boken "Karoliner" av Alf Åberg og Göransson


Feltskjærer kiste fra tidlig 1700 tallet, i lokket oppbevarte man kirurgiske instrumenter "Pelikaner"-instrumenter for å holde sår åpne under operasjoner
Tandtang
Drill for å bore hull i skallen med

Brennjern Spade for plaster klistring Kniv for årelating Stor krokkniv

Krumsaks
Stor bensag for amputeringer
Buet sprøytenål Sprøyte med rett nål

 

I kisten kunne det være ca 80 glassflasker i det øverste rommet, i midten en boks med bandasjer etc. I det tredje rommet var var det ca 50 stk større og mindre glassflasker. I det fjerde rommet var det 2 skuffer, i den ene en mortel av jern og en plasterspade, og i den andre en liten og en stor messingspanne for plasterblanding. Her ble det også oppbevart en vaskesvamp, medisinvekter og skål.