PDF Skriv ut E-post

Pauker

Pauken dukket opp i Europa i middelalderen, introdusert fra den Islamske verden hvor små leirpauker, alltid brukt parvis, kan spores tilbake til ca. år 600. Korstogfarerne anvendte år 1000 eKr. på sin vei tilbake fra orienten Pauker da fastspent på hester. Under korstogene og frem til 1200-tallet kom Pauka til Spania og Sør-Italia, dette var en Arabisk type som var liten med en klang som var lik trommas klang. Den lille Pauken fikk imidlertid snart mindre betydning, i det en større variant, først belagt i Mesopotamia på 1100-tallet. Den nådde Vest-Europa gjennom Ungarn mot slutten av 1400-tallet. På samme måte som hos Araberne, ble Pauken også i Europa forbeholdt de Fyrstelige, som regel brukt ved festlige anledninger sammen med Trompeten.

Føre renessansen var Paukene egentlig et krigsinstrument og inngikk i utrustningen ved feltslag. Ved høytidelige  tilfeller forekom imidlertid Pauker og Trompeter som underholdning ved de Europeiske Hoffen. Fra denne tid stammer uttrykket ”Med Pauker og Trompeter”, som i mange land fortsatt brukes som betegning for noe som feires med pomp og prakt.

Paukene ble vanligvis båret på hesteryggen, med en Pauke festet på hver side av salen, med den største Pauken på høyere side. Paukene ble brukt parvis og var av forskjellig størrelse og diameter for eksempel 24` og 18`. Man mener at disse Paukene var stemt i kvarter og kvinter. Det ble også brukt gående Paukeslagere og Trompetere.

I Sverige, Danmark og Tyskland fikk de under 1600-tallet bruke ”Kavalleripauker” ved regimentet kun hvis befalsmen var Adelsmen med minst Barons rang, hvis da ikke Paukene var erobret fra fienden. Det var vanlig at det under slag ble erobret krigsutbytte og det gjeveste man kunne få tak i var krigspauker. Det var ikke vanlig at Norske Kavaleriregimenter hadde Pauker, paukene som norske styrker ved det 1. Sønnenfjelske Dragonregiment (Akershus Dragonregiment nr.1 ble deres navn etter 1701) erobret fra svenske ”Magnus de la Gardiske Kyrasèrregiment” under slaget ved Uddevalla i 1677  ble tatt i bruk av dem. Disse Paukene som er de eneste som ble tatt i bruk her i landet, og disse ble brukt opp igjennom 1700-tallet frem til de ble satt igjen i Tøyhuset på Akershus ved ukjent tidspunkt. Paukene står i dag utstilt på Forsvarsmuseet Akershus Festning.

I Artilleriet som hadde særlig store Pauker ble disse kjørt på vogn og ble brukt til å dirigere artilleriilden fra Hærførers oversiktspunkt. Disse vognene hadde man ikke i Norge, men vi vet at svensken brukte disse. Paukeslageren var flott utstyrt, og Paukene hadde kunstferdig broderte paukedekken på sidene, da gjerne med Kongemonogrammene innbrodert.

De Pauker vi bruker er av nyere dato, men vi ønsker oss Pauker lik de som står på Akershus for kanskje å klare å gjenskape den lyd og klang som disse militærinstrumentene gav på slutten av 1600- og begynnelsen av 1700-tallet.