PDF Skriv ut E-post

Tambour

Tambouren – eller Trommeslageren har vært en viktig signalgiver sammen med Piberen helt siden 1500-tallet og frem til begivenhetene i 1814. Piberen var den som bidro med den såkalte oppildnende musikken mens Tambouren var den som gav takt og tempo og som i hovedsak slo de kommandoer som Offiserene meldte i fra. Da gjaldt det for fotfolket å kunne de forskjellige signalene. Ved Kompagniene var det 1-2 Pibere og 1-2 Tambourer i gjennomsnitt på denne tiden. I Smaalenske Regiment (nå det nedlagte Østfold Regiment) var det f.eks. 6 Kompagnier i 1628 og ved begivenhetene i 1717 ble Regimentet utvidet til 12 Kompagnier og ved hvert Kompagni var det da 2 Tambourer, så man vet da at det fantes mange Tambourer i vårt distrikt på denne tiden. Vi har også funnet navn på noen av disse i Innrulleringsrullene fra begynnelsen av 1700-tallet samt Kirkebøker og lignende.

Tromma som ble brukt var i begynnelsen en stor tre tromme med taustramming, størrelsen ble etterhvert mindre slik at tromma ble lettere å handtere i felten ettersom ekserserreglementet og krigføringen ble mer detaljert utover 1700-tallet.
I 1735 ble messingtrommene med taustramming innført i den dansk-norsk hær. Det er disse trommene vi har tro kopier fra. De er laget av Instrument Service ved Brødrene Olsen i Hurdalen etter en tromme lånt fra Forsvarsmuseet på Akershus Festning i Oslo. Vi har i dag 6 stk av disse uten monogram, men vi arbeider i dag med å få laget det Norske Løve monogrammet til dem .Grunnen til at vi har valgt disse trommene er at disse gir en bedre lyd/klang en tre trommer, samt at det visuelle har også har en betydning. Sånn historisk sett så sier vi at vår Kommandant på 1700-tallet ville at vi skulle ha slike trommer og det var han som betalte de, det fantes jo også messing trommer i 1704!
Ellers er våre bandolær og trommestikker av gammel type, men modernisert og tilpasset til våre Parader og oppdrag. Vi bruker nyere type trommeskinn for å spare mye arbeidet, det originale var kalveskinn.

Tambourens uniform er av samme type som resten av avdelingen, grå våpenkjoler med mellomblå ermeoppslag og underfor, vest, bukse og strømper blå, sko og lærtøy brunt. Uniformen skal muligens ha striper/vinkler eller en snor over venstre skulder som viser at han er en Tambour. Dette har vi ikke fått på plass enda! Ellers var Tambouren oppsatt med kårde som det eneste våpen han hadde å forsvare seg med i en krigssituasjon.

Hva spilte Tambouren? Som nevnt var det Signaler i hovedsak, men også marsjer sammen med Piberen og til dels Signalhorna i Militær sammenheng. Her bruker vi i hovedsak noter vi har fått tilsendt fra Den Kongelige Livgardes Tambourkorps i København Danmark, men også noter vi kommer over i søken etter gammel Militær musikk.
Det gamle ordtaket ” Å Tromme sammen til…” er et resultat av Tambourens virke i Garnisons byer slik som vår Gamleby. Tambouren slo samlingssignal både til de militære ordre og til det sivile liv, slikt som kunngjøringer, brann og lignende. Da måtte også de sivile lære seg å kjenne de forskjellige Trommesignalene.
Tambouren ble også brukt i festlige lag og da gjerne sammen med Felespilleren i Slåttespill, en tradisjon som ikke er altfor kjent! Trommeslåtter kunne også spilles av bare Tambouren, der har vi en samling av disse som Johannes Sundvor samlet på sine rundreiser på begynnelsen av 1900-tallet. Disse ble utgitt i begynnelsen av 1990-tallet slik at tradisjonen kunne leve videre og det er vi glade for å kunne være med på!