
Da Kong Frederik Iv steg i land på bryggen ved festningsbyen Fredrikstad var Østfold et område preget av katastrofer. Fredrikstad var stort sett blitt flammes rov fire år før kongens ankomst. Halden var også sterkt preget av en brann et par år tidligere og halve Sarpsborg, som også stod på listen av byer han skulle besøke, hadde rast ut i Glomma i 1702.
Etter avslutningen av krigene i 1658 mot den svenske kong Carl X Gustav og tapet av Bohuslän, var Halden med ett blitt en grenseby. Fredrikstad fikk oppgaven som garnisonsby, og lager for utstyr og proviant. Planen var at byen skulle fungere som en siste skanse før Glomma dersom svenskene nok en gang skulle angripe. Den dansk-norske Kong Frederik III besluttet at byen skulle befestes. Siden området var fuktig og myrlendt falt valget på å bygge festningen med lave voller og omgi den med våte graver etter nederlandsk tradisjon. Den ble omkranset av tre hele og to halve bastioner etter italiensk mønster. I tillegg ble Kongsten Fort anlagt der det tidligere hadde vært et rettersted med galge – rett utenfor byens voller. Ikke mange år tidligere var kollen ansett som å ligge for langt utenfor byen til å ha noen strategisk posisjon. Men i 1670-årene var artilleriet blitt så effektivt at oppfatningen måtte revurderes. Det var for dyrt å sprenge bort det lille fjellet, derfor valgte generalmajor Jean Caspar von Cicignon å befeste kollen.

I motsetning til hovedfestningen ble Kongsten bygget opp med sten – slik det er ble gjort på Fredriksten Festning i Halden. Fortet ble utstyrt med hornverk, redanger, kurtiner, kasematter og stjerneverk. Cicignon risset opp hovedformen, men det var kommandant på Fredrikstad Festning, generalmajor Hans Rasmus van der Pfordten, som utformet detaljene og førte kontroll med arbeidene.

Foto: Katharina Hoffman

Foto: Katharina Hoffman
Kongsten Fort er en miniatyrfestning. Det eneste som mangler er kanontårnet som var planlagt på den lille fjellknausen foran kommandantboligen. Cicignon var glad i å bruke sentraltårn i de festningene han tegnet. Hovedmurene er nøye planlagt og plassert i tråd med fjellets topografi. Det Bergenhusiske og Det Smålenske Regiment var forlagt i festningen i byggeperioden, og soldatene ble brukt som arbeidskraft. Til Kong Christian Vs besøk i 1685 var det meste bygget opp, og anlegget fikk i anledning besøket navnet Christiansteen. Det ble senere endret til Kongsten.

Foto: Katharina Hoffman
Det er altså denne spennende fortifikasjonen vi er så heldige å få ønske velkommen til under årets spill ”1704 Kongen kommer!”. Kongsten er en perle av et barokt anlegg som ligger her i vår egen bakgård. Fortet er en liten del av det voldsomme barokkanlegget som strekker seg fra Akerø Fort i Hvalerskjærgården via Fredriksten i Halden, videre til Basmo skanse og Kongsvinger festning helt opp til Trondheims Christiansten Festning. Dette er en perle som vi i samarbeide med Fredrikstad museum ønsker å løfte fram i innbyggernes bevissthet.