Kongsten Fort ligger på et lite fjellplatå 500 meter øst for den gamle festningsbyen. En gang i tiden hevet dette fjellet seg som en øy over byens marker. Her lå byens rettersted og fjellet fikk navnet Galgeberget. Dette fjellplatået rett øst for Fredrikstad festning ble ansett for å ha stor militær betydning for forsvaret av byen. De militære strateger ble tidlig klar over at berget lett kunne besettes av fienden, som derved fikk plassert sitt skyts høyere i terrenget, slik at skuddlengden ble større og rikosjettvirkningen kraftigere. 1677 satte generalmajor Johan Caspar von Cicignon i gang bygging av en provisorisk skanse av jord og tømmer. Skansen fikk navnet ”Svenskeskremme” så det var ingen tvil om hvilken hensikt den skulle ha. Cicignon valgte å bygge et fort etter det Italienske system med høye murer som skulle omgi fortet. I planen inngikk hornverk redanger, kurtiner og stjerneverk.
Cicignon la grunnlaget for de prinsipper fortet skulle bygges etter, men det var kommandanten på Fredrikstad festning, generalmajor Hans Rasmus van der Pfordten som utformet detaljene og førte kontroll med arbeidene. Fortet ble bygget i perioden 1682 – 1685 med i hovedsak soldater fra Det Bergenshusiske og Det Smålenske regiment.
Kongsten Fort er en av 5 uteverker til Fredrikstad festning. Kongsten Fort ligger rett øst for byen. På byens vestside har vi Isengran Fort. På denne øya som deler Glomma i to, ble det i 1674 påbegynt et rundt tårn i granitt. I tiden 1739-1741 ble det bygget bastioner tvers over øya foran det runde tårnet. På andre siden av elven, like nord for Isengran ble det i 1677 anlagt en skanse som sammen med Isengran skulle dekke hovedfestningen mot vest. I 1692 meldes det at denne skansen er meget forfallen og må fornyes med ytre murer. I 1703-4 ble fortet ombygd, men den store utvidelsen kommer først i 1738-1740. Da bygges det en 3-4 meter høy og 2 meter bred bekledningsmur på flåtefundament. Anlegget får nå to raveliner.
For å hindre at fienden kommer opp vesterevlen ble det høsten 1788 begynt sprengningsarbeider for et batteri på Kjerringholmen. Dette ble stoppet igjen grunnet pengemangel. Arbeidet ble gjenopptatt 1791 og et blokkhus som måler 20 X15 meter ble bygd. Fortet fikk navnet Huth Fort etter generalmajor H. W. Huth som gav ordre om byggingen. I tilegg til blokkhuset ble det bygget en batterimur til 10 kanoner. Videre ble det laget to batterier i nærheten med plass til sammen 12 kanoner.
Akerøy utenfor Fredrikstad var på grunn av sin beliggenhet lengst ut mot havet et viktig konvoisamlingssted for den Dansk-Norske flåte. Allerede 1665 ble det anlagt en skanse her. Generalmajor Cicignon bygget et stort hesteskoformet kanontårn. Et slik tårn satt direkte på fjell er lettere sårbart for angrep, derfor ble det i 1740 årene bygget en sammenhengende vollmur rundt. Muren hadde ikke mindre enn 8 spisser. Det var aldri store mannskapstyrker på Akerøy Fort. Vanligvis dreide det seg om en kommandant, en underoffiser, en tambour og 12 mann. I 1880 årene ble fortet brukt som skyteskive for marinen og fortet ble helt rasert. Det var lite igjen av anlegget da en gruppe entusiaster begynte å restaurere fortet i 1960 årene. Fortet er i dag restaurert slik det så ut i 1807. En stor honnør til disse frivillige som har greid å gjenskape festningen ved hjelp av innsamlede midler.
Mot nord ligger de såkalte hornverk som er forbundet med en mellomliggende kurtine. I disse var det bygget underjordiske losjirom. De ble bygget av dobbelt lag tjæret tømmer med jord over. Disse rommene hadde skorstein. De tømmer- og jordbygde rom under hornverket var i midlertidig svært fuktige og helsefarlige på grunn av dårlig ventilasjon, så de ble etter hvert brukt til beskyttelsesrom i krig. I 1690 årene var tømmertakene fullstendig gjennområtne og man oppgav av økonomiske årsaker å bygge dem ut med steinhvelv så rommene ble efter hvert gjenfylt med jord. Utenfor hornverket, lavere i terrenget, ligger kontreskarpen som er en ytterligere forstekning mot angrep fra nord. Utenfor kontreskarpen kan en fortsatt se palisadegrensen, festningens ytterste forsvarsskanse mot nord, reist av tømmer.
Mot vest er det en redgang med et bombesikkert rom i gråstein og med hvelvet tak i tegl. Rommet er delt i to med en skillevegg med åpning. I det nordligste rommet skulle det være plass til en ”fordekt kanon”, mens det sydligste skulle gi plass til proviant og annet utstyr i tilfelle krig. Her ble det oppmurt en peis. Syd for redangen mot byen ligger portkurtinen med hovedinngangen til fortet. En bratt grusvei og trapp, som skulle være vanskelig å forsere for fienden. Hovedporten er levert fra Larvik Jernverk i 1691. I portkurtinen ligger vaktstuer som først ble reist i tre. På grunn av brannfaren ble de erstattet i 1741 av den nåværende murbygning. Over porten henger kong Christian V monogram i gull. Det ble satt opp 14 dager etter at kongen var å inspiserte fortet i 30 mai 1685. Etter besøket fikk fortet navnet Christiansten, men etter en kort periode fikk det navnet Kongsten. Vaktstua inneholder to vaktrom, begge med peis. Den minste i syd for offiserer og et større for menige soldater. Disse vakttrommene er restaurert av Tambourafdelingen. Syd for portkurtinen ligger rondellen. Dette murverket ble oppført som en rund bastion i 1687, og skulle forsvare fortet mot angrep fra syd og vest. Rundellen har to bombesikre rom med skorstein. Foruten å være losjirom, var det i det ene rommet plass til en kanon.
Fortets proviantmagasin danner halve yttermuren mot syd. Murverket sto ferdig i 1684, men selve bygningen ble først fullført i 1699. proviantmagasinet består av to store hvelvede rom som ligger parallelt i hele bygningens lengderetning. De er avskilt av en to meter tykk mur. Det sydligste rommet har 4 kanonporter i veggen mot syd. Proviantmagasinet ble brukt som lagerbygning, losji og matsal for soldatene. På loftet over de bombesikte rom ble det lagret proviant, mens det i kjelleren var det plass til 8 tonn med krutt. Fortets forsvarsverk mot syd er utformet som et tenaljeverk. Det vil si en stjerneformet bastion bestående av 4 tenaljer (spisser). Under tenaljeverket var det opprinnelig underjordiske rom som tidlig ble murt igjen. De var bygget som gallerier av tømmer og jord med skyteskår og standplasser for lettere flankeskyts som skulle skyte innover i stjerneverket.
Mot forterrenget i øst er de steile klippevegger til fulle utnyttet. Fra redgangen bak kommandantbygningen var det god oversikt over forterrenget og både østre horn og østre kurtne kunne flankeres herfra. Sousterrengene, eller de undergjordiske ganger og rom, gjorde Kongsten Fort kjent langt utenfor Danmark- Norges grenser. De var fortets stolthet og ble besøkt av militæringeniører og prominente personer fra langt ned i Europa. Det var opprinnelig 10 undergjordiske rom på fortet som var bundet sammen med ganger. En del av systemet førte til nordøstsiden av fortet slik at det skulle være en fluktmulighet mot nord og ut gjennom kurtinen. Kommandantboligen er fra 1734. Før det var det en tømmerbygning, men den ble ansett for å være svært ildsfarlig, så man oppførte en ny i mur. Fra kjelleren er det nedgang til et hvelvet bombesikkert rom, som i en periode ble brukt som kruttmagasin. Tidligere har det også vært rømningssvei fra kjelleren. Rommet skulle det være plass til en fordekt kanon som kunne skyte langs østre horn slik det er på vestre horn. Fortet har som ethvert fullkomment festningsanlegg et eget brønnhus med riklig tilgang på vann. Brønnhuset ble oppført i 1692 med en bombesikker muret hvelving. Ved langvarig beleiring var det meget viktig å være selvforsynt med vann. Foruten at mannskapene trengte vann, måtte man ha vann ved hver eneste kanon. Mellom hvert enkelt skudd måtte kanonløpet trekkes igjennom med en fuktig visker for å slukke glør fra det forrige skuddet.
Det lå en fare i fortets isolerte plassering. Hvis fienden tok fortet, kunne de få kontroll over selve Fredrikstad Festning. Forslaget om å bygge en krans av bastioner som ville forbinde de to festningene sammen ble approbert i 1730-årene. På grunn av pengemangel ble dette arbeidet stoppet. Mellom fortet og festningsbyen ble det i 1740 bygget den dekkede vei. Den er beskyttet av voller og vanngraver på begge sider.
Fortets skyts
Fortets skyts varierte noe gjennom tid. I 1714 var bestyrkningen bare på 6 kanoner. 1716 ble beskytningen angitt til 15 små dårlige kanoner og det ble rapportert at batteriene burde repareres. Etter de usikre årene 1716 og 1718 ble bestyrkningen i 1720 øket til 20 stk. 18 punds kanoner. Utover slutten på 1700-tallet hadde fortet 23 kanoner fra 18 pund til 1½pund, og 4 stk. 200 punds og 45 punds morterer. 1814 viser en opptelling i juli følgende skyts på fortet.8 stk. 12-punds kanoner, 2 stk. 8-punds kanoner, 4 stk. 6-punds kanoner 4 stk. 10-punds morterer. I tillegg kommer det lettere skys som vollgeværer, bombekastere og granatkastere. I dag er det bare to kanoner på fortet. Fortet fikk bruke kanonene sine 3-4 august 1814 da Svenskene gikk til angrep på Fredrikstad. Ingen av fortets offiserer eller soldater falt.
Kongsten Fort gikk ut av militær tjeneste i 1903 og ble nedlagt sammen med hovedfestningen dette år. Fra 1942 har fortet tilhørt Fredrikstad kommune og er en del av Fredrikstad museum.
Henvisninger
Rolf Scheen Kongsten Fort 300år Fredrikstad kommune – Kommandantskapet 1985Guthorm Kavli Norges festninger Universitetsforlaget 1987
