Mat og drikke for almuen på 1700-tallet.
En dansk delegasjon i Sverige år 1720 kunne konstatere at “Bøndene spiser grøt og velling til alle måltider” – altså tre ganger om dagen; fire om de bare hadde tilgang på vassgraut uten noe særlig næring. Med årene og økt velstand ble grøten mer og mer fortrengt av flatbrødet. Men selvfølgelig dominerte den kjedelige hverdagsgrøten. Frokosten består for det meste av havremelsvelling. Middagen kan bestå av grynvelling, erter, kål eller en salat med sur melk, pølse eller fisk. Til aftensmat, havremelsgrøt med sur eller søt melk til. Til søndagsfrokost kan det være en kake, med eller uten smør og øl eller brennevin. I u-tider måtte fattigfolk spe på melet. Barken av furu og alm ble tørket, malt og blandet det sammen med kornet. Slakting foregikk som oftest på høsten. Kjøtt og flesk saltes. Etter en stund ble det hengt opp og tørket eller røkt. Den alminneligste drikken er melk tynnet ut med vann og øl. Ølet på denne tiden var som vi kaller lettøl. Ølet var brygget med flid. Det forekom også noe brennevin. PÅ landsbygden drakk bøndene ikke så mye øl som i byen. I Gamlebyen var vannet dårlig, ja nesten udrikkelig så her drakk folk mer øl. Det var mange skjenkesteder i Gamlebyen på 1700-tallet. Frukthager var det ikke så mange av. Det fantes noen frukttrær av epler, pærer, plommer og kirsebær. Rips, stikkelsbær og solbær var mere vanlig. Derimot er det flere gårder som har urtehager hvor det avles mange forskjellige røtter, urter og kål. Det fantes vel ingen gård eller husmannsplass som ikke hadde kål og potetåker som ikke ble godt stelt. Det ble også avlet mye roer og neper. Disse ble ofte satt mer pris på enn poteten fordi disse hadde mer smak. I 1709 var det alvor, då braut den store nordiske krigen ut. Bergenshusregimentet var i 1709 sendt til Halden hvor de ble liggende i årevis. Generalen klaget over at soldatene ikke tålte grovbrødet fordi de var vant med å fylla magen sin med grøt og melk.
Løpstikkesuppe (4 porsjoner)
Advarsel! Løpstikke virker meget godt mot vannansamlinger i kroppen, og gravide og mennesker med nyreproblemer bør ikke bruke denne urten
25 gram smør2 middels store løk, finhakket500 gram poteter, skrelt og skåret i terninger4 spiseskjeder finhakkede løpstikkeblader8,5 dl kylling eller grønnsaksbuljong3 dl melk eller 1,5 dl fløteRevet musketnøttsalt og pepperSmelt smøret i en tykkbunnet kjele, og fres løk og potetterninger i fem minutter til det er mykt.Tilsett hakkede løpstikkeblader, og kok bladene i 1 minutt.Hell i buljongen og kok opp, krydre med salt og pepper.Legg på lokk og la det småkoke på svak varme til potetene er møre (cirka 15 minutter).Press suppen gjennom en sikt, eller kjør den i en hurtigmikser og hell den i en ren kjele.Pisk inn melken eller fløten, dryss over en klype muskat og varm opp.IKKE KOK, DA SKJÆRER DEN SEG.Smak til med krydder.Smaker deilig både varm og kaldServer den med hakkede løpstikkeblader.God fornøyelse.
Neslesuppe (4 porsjoner)
Når neslene er kokt, brenner de heldigvis ikke lenger.250 gram nesle blader50 gram olje eller smør250 gram kokte poteter, skrelt og skåret i terninger1 liten løk hakket1 fedd hvitløk (valgfritt)9 dl melk1 teskje hver av (blandede friske hakkede) merian, salvie og sitrontimian.1 barneskje frisk hakket løpstikke2 spiseskjeder fløte og bredhakket persille hakket (kan sløyfes)Plukk kun friske, unge nesleblader. Bruk hansker når du tar dem av stilkene og vasker dem.Varm opp oljen i en kjele, tilsett hakket løk og la den surre til den er blank.Tilsett neslene og ladet surre på svak varme i ytterligere 10 minutter.Tilsett potetterningene, alle urtene og melken og la det småkoke i enda 10 minutter.”Gammeldags variant” (småkoke lenger over svak varme slik at alle ingrediensene kan moses med sleiven.)”moderne variant” (Avkjøl, ha alle ingrediensene i en matmølle eller hurtigmikser,og kjør det hele til en glatt masse. Hell det i kjelen igjen og varm det opp på svak varme.Server retten med pariserloff. ha litt fløte i hver suppebolle, og dryss over med hakket, bredbladet persille)
Flatbrød
Flatbrød var et viktig innslag i kosten, og blir fremdeles baka på den tradisjonelle måten, men da helst til jul eller høytider.Det var ofte flere koner som gikk i sammen og lagde deig, knadde og baka utover natta.Det var et varmt og hardt arbeid for det skulle som regel bakes for flere uker om gangen.Praten kunne gå livlig i bakstehuset, så mye nytt fra bygda kom fram denne dagen/kvelden.Det var ofte mange i familien og flatbrød var et godt og næringsrikt tilskudd og en forandring fra grøten.1 kg havregryn1 kg havremel2 ts saltsammalt hvetemelca. 3 l vannTøm havregrynene opp på et stort fat. Kok opp vann og slå det over og la det stå natta over.Kna inn salt, havremel og sammalt hvete til fast og god deig.Lettvint måte å lage emne på er:Ta en stor del av deigen og kjevle den ut til en tjukk leiv (2-2,5 cm).Lag runde leiver, og kjevle disse runde og tynne.Stek de på ei takke (stor plate). Flatbrødet må oppbevares tørt og mørkt.Flatbrødsteiking er ikke noen lett jobb. Du må være konsentrert og arbeide raskt, elles vil leivene fort bli brent.Vil du ikke bake selv, her er det en link til Gård/hjemmebakerier over hele landet.
Ølbrygging i gamle dager
Øloppskrift på gammelnorsk nr. 1, Simpel Brygning for smaae huusholdninger
En Mark Humle koger i Vand i 2 Timer, en anden Gryde med Vand eller Briskelaag sættes ogsaa over Ilden, og naar den er nær ved Kog, dynkes 2 Skjepper Malt med dette Vand i en passende Balje, og omrøres vel. Man maa passe, at Vandet ikke kommer senere paa Maltet, end naar Humlen har kogt 1/2 Time; thi det bør have staaet 1 1/2 Time og trukket sig, naar Humlen har kogt de bestemte 2 Timer. Imidlertid maa Rosten være færdig; man bruger hertil ikke Veedtræer, men lægger blot grov Rughalm langs efter Bunden paa Stætten, og binder en Matte over den med et stærkt Toug, saaledes at den hænger ned i Midten, men ikke naaer Halmen. Herpaa heldes først Humlen, saa Maltet, og derpaa saa mange Potter kogende Vand, som man vil have Øl efter Portionen af Malt. Det tildækkes og staaer i 2 ½ Time at trække sig; derpaa aftappes det, og koges i 2 Timer. Man maa have kogende Vand i Beredskab for at komme paa Maltet, naar Øllet er aftappet, saa det kan staae og trække sig medens Øllet koger, for deraf at have Noget at aftappe og spede i Øllet, der indsvinder ved Kogningen; det maa da koge op efter at det er spedet. I Henseende til Afsvalning, Tilsætning af Gjær og Spundsning behandles det som andet Øl. Anm. Ved Indkjøb af Malt maa man see efter at Spirerne ikke ere for meget udsprungne samt at det har en sød Smag, naar man bider det itu. Humle bør see heel ud, ikke smuldret, og have en stærk Lugt; den maa aldrig gjemmes i et aabent Kar, men vel sammenpakket og tildækket.
Øloppskrift på gammelnorsk nr. 2, Champagneøl
I en reen Balje eller Steenkrukke kommes 3/4 Pund knust bruun Candis, hvorpaa skjænkes 20 Potter kogende Vand. Naar dette er afkjølet til nysiet Melks Varme, kommes 1/2 Pægl Gjær deri, efter først at være udrørt i noget af Vandet; derpaa hensættes det tildækket paa et varmt Sted, dog ikke for nær Ilden eller paa en saa heed Ovn, at Gjæren bedærves. Der pleier gjerne at medgaae 24 a 30 Timer inden Skummet trækker sig ganske over; naar dette er skeet, tages det vel af med en flad Skee, og Krukken flyttes til et kjøligt Sted, for at Gjæringen skal standse. Saasnart Gjæren er sjunken til Bunds, og Øllet er klart, heldes det forsigtigt i et andet Kar. 2 Lod stødt Raffinade befugtes med Citronolie, 4 Draaber til hver Pot Øl, og røres stærkt i; derpaa fyldes det strax paa Flasker, der proppes vel, og lægges i Kjælderen. Det er drikkeligt og brusende efter 8 Dages Forløb. Skulde det ikke bruse godt, saa kommes en Smule stødt Sukker i Glasset, naar det iskjænkes.Alt om øl er hentet fra boken “Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen” av Hanna Winsnes (1789-1872)
