Soldatene bar ulike blankvåpen – sidevåpen avhengig av hvilken grad og våpengren de tilhørte
I Christian IVs lovbok fra 1604 blir bondebevæpningen modernisert. Sverdet blir borte i forordningen sammen med hjelm, brynje og annen panserbekledning vi gjerne kaller rustning. Ildvåpnene hadde gjort alt dette gammeldags. De nye våpnene er gevær, tessak og hellebard. De nye våpnene blir sendt til godkjenning av en kommisjon – derav kommer betegnelsen «Kommissdegen».
På slutten av 1600tallet blir reglementerte blankvåpen innarbeidet i oppsetningene. Dette sammenfaller med Christian Vs og Frederik IVs regjeringstider. Den første infanterikorden er modell 1701. Våpnene ble levert dels med jernfester, dels med messingfester. De har betegnelsene kårde, pallask og dragonpallask. Kong Frederik IV gav ordre at alle våpen produsert etter at han var blitt kronet skulle bære hans monogram. Pallask er betegnelsen på et langt våpen. Det var formgitt slik fordi rytteren skulle kunne rekke frem til sitt mål forbi hestens hode. Det ble også bemerket at man måtte være omhyggelig i bruk av blankvåpen fra hest. Man måtte hugge med våpenet – ikke stikke. Dersom man traff med stikket, ble pallasken revet ut av hånden på rytteren, og han måtte ri tilbake for å hente den, med de muligheter det kunne medføre av ubehag!
I tillegg hadde de menige infanteristene bajonetter av typen døllebajonett. Den bæres som sidevåpen, og har en ringkrave som brukes til å feste bajonetten til musketten. Den gjør at soldaten kan avfyre skudd, selv om bajonetten er montert på våpenet. Den tidligere pluggbajonetten var stukket rett inn i løpet og umuliggjorde derfor noe slikt.
Offiserene bekostet ofte sine våpen selv, og de var gjerne med messingfester, og rikere utstyrt enn de meniges våpen.
Grunnet økonomi har ikke KFT korrekte blankvåpen (2023). De er svært kostbare å anskaffe. Men de vi har er relativt like originalene.
