Våpen Kong Frederik IVs Tambourafdeling af 1704 (KFT) bruker i sine oppvisninger og parader.
Våre våpen er:
Ildvåpen:
- Muskett
- Kanon
- Pistol
Blankvåpen:
- Korde
- Bajonett
Stakevåpen:
- Esponton
Detaljer om våpnene:
Infanterivåpenet var på 1700-tallet munnladningsmusketter med flintlås. Låsen er antagelig oppfunnet av Martin le Bourgeoys omkring 1620. Denne typen våpen ble brukt av infanteriet fra Gyldenløvefeidens tid – omkring 1670-årene. Våpentypen avløste andre former for låser, som snapplås (1547), luntelås (1500-1600) og hjullås (1600).
I Norge kom en rekke forskjellige utgaver av flintlåsmusketter i perioden 1680 – 1720. Deres utforming varierte den gang etter bestillingssted og produsent. Felles for geværene er at de var lange; omkring145 – 160 cm, de er glattløpede, og har et kaliber som har størrelse mellom 18 og 20 mm. I samtiden ble de beskrevet etter som hvor mye bly man måtte bruke for at kulen skulle passere gjennom løpet på en praktisk og effektiv måte. Betegnelsen på kaliberet var 11 lødig eller 12-lødig. Det betyr at man kan produsere 11 eller 12 kuler av ett pund (496 gram) bly.
Infanterigeværene endret seg lite i løpet av 1700-tallet. Ladestokken var først produsert i treverk, men man gikk over til metall fra omkring 1730. Beslag og rørkner (de rørene som holder ladestokken på plass) var opprinnelig i jern, men ble fra omkring 1740 laget i messing. Flintlåsgeværene ble brukt i Norge frem til første halvdel av 1800-tallet. En del av de gamle våpnene ble bygget om først til perkusjonsvåpen og deretter til riflede våpen som perkusjonstappstusser.
KFTs våpen er innkjøpt fra India gjennom en engelsk våpenhandler og fra den italienske våpenprodusenten Davide Pedersoli. Våre våpen er ganske like de dansk-norske muskettene fra tidlig 1700-tall, bortsett fra at våre våpen har ladestokker av metall. De var allikevel de beste vi kunne finne til vårt bruk. Våpnene er moderne i produksjon, de er trykktestet og kan skytes skarpt (med kuler) med på skytebane.
Tekniske data:
Kaliber: 75 eller 19,1 mm
Løpets lengde: 1.066mm.
Total våpenlengde 1.480 mm – med bajonett 1.847 mm.
Vekt: ca. 4 kg + bajonett.
Kolbe og kolbehals i treverk.
Rørkner og beslag ved avtrekker i messing.
Geværrem i lær.
Virkemåte:
Løpet er glattboret som et haglegevær. I bakkant er løpet tettet med en svaneskrue. Foran sitter et korn som også fungerer som bajonettklakk (feste). Geværet har ikke baksikte, så man må bruke pekemetoden når man skal skyte og treffe blinken.
Låsen har en utvendig hane, der flinten er klemt fast ved hjelp av skruer og flak av lær eller bly. Hanen har to stillinger; hel- eller halvstilling. Den siste brukes når våpenet lades, fordi det er vanskeligere å utløse enn i helspent stilling.
Når avtrekkeren engasjeres, slipper hanen og blir ført av fjæren mot fengpannelokket. I det samme som den åpnes, slår flinten gnister mot pannelokket og gnistene faller ned i fengpannen der det ligger krutt. Kruttet antenner, og en stikkflamme freser inn i pipen gjennom et lite hull ved siden av fengpannen. Kruttet i løpet antennes, og det forbrennes svært hurtig. Gassen som har et svært mye større volum enn kruttet selv avgir enten en salutt i form av et smell, eller driver kulen ut av løpet mot målet. Det siste smeller selvfølgelig også.
Våpendeler:
- Pipe
- Siktekorn
- Bajonettknast
- Forskjefte
- Kolbehals
- Kolbe
- Kolbenakke
- Kolbekappe
- Kolbeskruer med støthode
- Ladestokk
- Nesebeslag
- Skyvere
- Rørkner
- Spissrørken
- Fremre rembøyle
- Avtrekkerbøyle
- Avtrekker
- Bakre rembyle
- Låsblikk
- Hane
- Ildstål
- Pannedekselfjær
- Fenghettepanneskjerm
Våpenbeskrivelse:
Stokken, eller skjeftet, holder våpenet sammen og gir støtte for skytteren i håndteringen av våpenet. Den bakre delen kalles kolbe og har et messingbeslag for å beskytte mot støt og slitasje. Det buede, tynnere partiet heter kolbehals. Låsen er festet til skjeftet med skruer gjennom sideblikket som er produsert i messing. Avtrekkeren er festet til skjeftet med en bolt som beskyttes av avtrekkerbøylen. Treverket under pipa kalles forskjefte eller fortre. Her er det gjennomgående splinter som går gjennom øyer under pipen og holder det hele sammen. Et nesebeslag av messing avslutter forskjeftet. Under forskjeftet er det et langsgående spor med plass til ladestokk som går gjennom to små messingrør som heter rørkner eller myttergrener. Skjeftet er i tillegg utstyrt med to rembøyler for feste av geværremmen.
Om svartkrutt:
Svartkrutt består av en malt blanding av 60-80% salpeter, 15-25% trekull og 10-20% svovel. Det forbrenner svært hurtig. Kaliumnitratet (salpeteret) er oksidasjonsmiddelet som oksiderer karbon og svovel til karbondioksidgass, CO2. Nitratet blir redusert til nitrogengass, og det er uklart hva som skjer med svovelet i forbrenningen. Det er forskjellen i volum mellom krutt og gassen som oppstår i forbrenningen som driver kulen ut av løpet.
Kina er det første kjente sted som produserte svartkrutt. De brukte det til å fremstille fyrverkeri, men da kruttet kom til Europa på 1100-tallet, ble det hurtig utviklet til bruk i ildvåpen – skytevåpen. Roger Bacon var første Europeer som utviklet en oppskrift på svartkrutt. Det skulle gå mange hundre år før man fant en avløser, moderne røksvakt krutt.
Kullet må være av god kvalitet for å gi et godt krutt. I blandingen av salpeter, trekull og svovel er det, som man kan se over, alltid mest salpeter. Kruttet består av korn med ulik størrelse avhengig av hva det skal brukes til. Hovedregelen er at man kan bruke grovt krutt til større kalibere, som kanoner, der man må bruke mer finkornet krutt til mindre våpen, som pistoler. Fint krutt har større overflate, og brenner hurtigere enn grovt krutt.
I dag graderes svartkrutt i F-grader der 1F er det groveste og 4F er det fineste. I våre våpen bruker vi 1F i kanonene og 2F i muskettene. 4 F kan bare brukes i fengpannen for å sikre antenning. Det utvikler en voldsom gassmengde og kan være farlig å bruke i røret, fordi det faktisk kan sprenges av trykket.
I våre våpen bruker vi mellom 70 og hundre grains i oppladingen. (1grain er 0,0648 gram) av kvalitet 1 eller 2F til skarpskyting med kule. Større ladninger kan være farlig og er selvfølgelig forbudt på grunn av risiko og sikkerhet i KFT. Man kan også få kjøpt sprengkrutt. Det har forskjellig størrelse på kornene og er ikke anvendelig annet enn i kanonene. For skarpskyting kan det ikke brukes, fordi det brenner forskjellig fra gang til gang på grunn av kornstørrelsene.
Om ammunisjonen:
Oppfinnelsen av patronen var en revolusjon i seg selv. Før oppfinnelsen, brukte soldatene enten krutthorn eller et belte med ferdige oppmålte kruttmengder som hang i et belte på skrå over brystet. Det var gjerne 12 slike holdere, og fikk derfor navnet apostler. Det sier seg selv at det var svært farlig for soldaten i strid å håndtere slike mengder av løst svært raskt antennelig svartkrutt. Ladeprosedyren var i tillegg svært langsom, og våpenet lite treffsikkert når det endelig var klar til bruk. De første muskettene har antagelig blitt mest brukt til å skremme fiendens soldater.
Opprinnelig ble patronene til flintlåsgeværene enten laget av soldatene selv, eller ved et av hærens laboratorier. I patronen finner vi en kule som er tilpasset våpenet det skal brukes i – korrekt mengde oppmålt krutt – og ikke minst viktig, selve patroninnpakningen som ble krøllet sammen og brukt som forladning for å holde kulen på plass i løpet. Den var jo litt mindre enn kaliberet i løpet, så den kunne, ved uforsiktig håndtering av musketten, falle ut av røret!
Håndtering av musketten:
KFT følger det Dansk-Norske reglement fra 1740. Der er det nøye beskrevet hvordan man går frem i bruk av musketten, fra enkeltgrep i ladeprosedyre til hvordan man skal marsjere og bære våpenet.
All kommandering foregår på tysk og ordrene for opplading og ildgivning er:
«Gebt Acht!» Giv akt! (følg med)
«Das Gewehr Bym fuss!» Ved fot gevær
«Das Gewehr am linke seite!» Gevær på venstre side
«Macht euch zum ladung fertig!» Gjør klar til lading.
«Zieht den Hahn in die Ruh!” Still hanen i halvstilling.
«Fasst die Patron!» Hent frem patronen (fra kruttvesken).
«Oeffnet die Patron!” Bit av patronen.
«Zündkraut auf die Pfanne!» Krutt legges i fengpannen.
«Schliest die Pfanne!» Lukk fengpannelokket.
«Schwengt euch zur ladung!» Sving til venstre og gjør klar til lading.
«Patron im Lauf!» Putt patronen i røret.
«Ziet die Ladstock auf!» Trekk ut ladestokken.
«Ladstock im Lauf!» Sett ladestokken i løpet.
«Ladstock an seinen Ort!» Ladestokken på plass (i geværet).
«Schultert das Gewehr!» På skulder gevær.
«Recht um!» Høyre om.
«Macht euch fertig!» Klar til ildgivning.
«Schlagt an!» Plasser geværet korrekt til ildgivning.
«Feuer!» Ild!
Puss og vedlikehold:
Vedlikehold av svartkruttvåpen er svært viktig – og mer komplisert enn for moderne våen og det kruttet de bruker. Vedlikeholdet er også viktig dersom man ønsker at våpenet skal fungere som forutsatt. Metalldelene består hovedsakelig av ubehandlet stål – og det ruster svært hurtig. For å beskrive dette sier vi at våre våpen begynner å ruste når det er meldt regnvær i England! Derfor må våpenet til enhver tid være innsatt med olje/fett bortsett fra ved skyting. Da skal vitale deler som fengpannen, ildstålet og røret innvendig være tørrpusset.
Etter bruk – enten det er på skytebane, ved saluttering, eller bare eksersis og parade, må våpenet pusses så fort som mulig. Svartkrutt inneholder som nevnt mye trekull og salpeter, som igjen egger sot og slagg når det antenner. Slagget er hygroskopisk og trekker til seg fuktighet, og fører til rust på våpenet og i røret om det ikke fjernes raskt. Dersom rusten ikke blir fjernet, vil det over tid bli groper i stålet, nye rustangrep kommer akkurat på de stedene, og blir svært vanskelige å fjerne. Slik oppstår groptæring og gravrust. Våpenet blir over tid helt ødelagt.
KFT bruker en spesiell rensevæske for geværer og andre våpen. Den er god i daglig bruk, men våpnene må oljes etterpå.
Et godt rensemiddel er Zalo eller liknende fettfjerningsmidler. Når fenghullet blir tett, kan man helle varmt såpevann ned i løpet og la det stå noen minutter. Deretter heller man blandingen ut. Etterpå må man rense med meget varmt vann slik at alt vann fordamper etter at våpenet igjen er blitt tørt. Løpet og våpenet forøvrig må deretter tørkes nøye og pusses godt. Når løpet er kjølnet, trekkes en tørr fille gjennom løpet for å sikre at all fuktighet er borte. Som avslutning trekker man en fille innsatt med olje gjennom løpet. Brukes denne vann-rensemetoden må man påse at det ikke kommer vann mellom kolben og forskjeftet. Dersom det skjer, kan treverket slå seg, og rust dannes på innsiden av våpenet der metallet ligger an mot det fuktige treverket.
Låsen er enkel å ta av, det anbefales å gjøres med jevne mellomrom og sette den inn med olje og syrefritt fett, som syrefri vaselin. Enklest er å ta av låsen og spyle den under varmt vann. Blås den tørr før den er blitt kald (bruk f.eks. hårføner). Deretter settes låsen in med syrefri vaselin.
Skjeftet skal settes inn med linolje. Kommersiell stokkolje er bra, men en blanding av linolje og terpentin er like bra! Hemmeligheten i dette er å ta på svært lite olje ad gangen og gni oljen godt inn i treverket. Fjern overflødig olje grundig. Om det ikke gjøres, vil uniformen få flekker og bli ødelagt.
Liv og død – og oppvisninger – er avhengig av at våpnene fungerer. De våpnene vi bruker, har en tradisjon i forsvaret på over 200 år!
RAMMETEKST:
Sikkerhetsregler for bruk av munnladingsvåpen i skarp ildgivning, som på skytebane:
- Bruk kun svartkrutt i munnladningsvåpen.
- Ta eller overta aldri et våpen uten straks å forvisse deg om av våpenet ikke er ladet.
- Behandle alltid geværet som om det er ladet.
- Ikke pek på noe, eller rett munningen, mot noe du ikke vil skyte på.
- Behold alltid munningen i sikker retning, også når du lader.
- Ikke skyv ladestokken ned med håndflaten. Ladestokken skal føres i pinsettgrep mellom tommel og pekefinger. Dersom geværet utløses ved en feil, vil hånden gjennombores av ladestokken om håndflaten brukes i ladeprosedyren.
- Følg alltid ordre. Stopp din prosedyre dersom du er usikker eller føler at noe er feil. Du er selv ansvarlig for dine handlinger – under trening, på oppvisning såvel som på skytebanen.
- Ved skarpskyting som på bane, skal fengkruttet legges på som siste del av ladeprosedyren.
- Ved skarpskyting må du være sikker på målet ditt før du skyter.
- Vær sikker på – og kontroller – at det ikke er noen personer mellom deg, standplass og målet / blinken.
- Ved skarpskyting må du være sikker på bakgrunnen bak blink eller annet mål, slik at kulen ikke treffer noe den ikke skal.
- Ikke skyt på vannflater eller sten. Kulene rikosjerer /skrenser lett og i såfall ikke mulig å kontrollere.
- Ved skarpskyting må kulen være i god kontakt med kruttladningen. Dette oppnås med kontant og kraftig bruk av ladestokken.
- Ladningen skal alltid være av forsvarlig mengde og kun svartkrutt må brukes.
- Ved klikk, behold våpenet i sikker retning i vel ett minutt før nytt fengpannekrutt tilføres. Stak eventuelt opp fengpannehullet for å sikre avfyring andre gang.
- På bane: Bruk alltid hørselsvern og briller.
- Åpen ild er forbudt på skytebane – fordi svartkrutt er ekstremt brannfarlig.
- Oppbevar krutt i god avstand fra standplass.
- Bruk god fornuft ved bruk av alle former for våpen.
Her ser du enkeltdelene i en flintlåsmekanisme.
Billedtekst:
Flintlåsens enkeltdeler:
A: Låseblikk
B: Hane
C/E: Lepper
H: Ildstål
K: Fengpanne
N: Ildstål
P: Slagfjær
R: Studel
T: Nøtt
U: Stang
X: Stangfjær
Eldre våpensystem:
Billedtekst:
Snapphanelås enkeltdeler:
A: Låsblikk
B: Hane
C: Haneskrue
D: Slagfjær
E: Hel
F: Kjeveskrue
G: Flintestykke
H: Ildstål
I: Ildstålets skrue
J: Fengpanne
K: Fjær
Billedtekst:
Luntelås, enkeltdeler:
A: Låsblikk
B: vippe
C: Avtrekkergrep
D: Fjær
E: Vippens tann.
F: Nøtt
G: Hane
Billedtekst:
Hjullås, enkeltdeler:
A: Hjulet
B: Aksel
C: Kjedeledd
D: Slagfjær
E: Stang
F: Hane
G: Kjever
H: Fengpanne
