Våpen

Musketten

Musketten vi bruker er en kopi av et engelsk tjenestevåpen, populært kalt Brown Bess. Avdelingen har to typer musketter: Davide Pedersoli fra Italia, og en Indisk bygd type. På grunn av den dårlige kvaliteten på de indiske våpnene, kjøper avdelingen kun Pedersoli våpen. Flintlåstenningen var mer pålitelig enn luntelåsen (1500-1600) og billigere enn hjullåsen (1600). Flintlåsen ble antagelig oppfunnet av franskmannen Martin Le Bourgeoys i 1620-årene. Geværet ble sent innkjøpt til de store hærene, dels på grunn av den store utgiften men også fordi den klikket temmelig ofte. Bedre kvalitet i arbeidet fjernet en del klikk men de var ikke i stand til å fjerne denne svakheten helt. Det første engelske militære flintlås-geværet ble innført først i 1682. Våpenet var opprinnelig i bruk fram til første halvdel av 1800-tallet da mange våpen ble ombygd til perkusjonstenning (oppfunnet i 1805 og innført i Dansk-Norske hær i 1848) og brukt i ytterligere noen år. Våpenet ble også brukt av andre nasjoner. Svenskene kjøpte inn et stort antall under Napoleonskrigene. Våre våpen er nokså lik de dansk-norske muskettene fra tidlig 1700-tall og var derfor det beste valget når vi skulle anskaffe gevær til avdelingen. Våpnene er trykktestet og godkjent for skarpskyting. Avdelingen er også på skyterbanen og skyter på blink. Enkelte begynner også å bli treffsikre, mest fordi vi har laget låvedøren større.

Kaliber; 75 eller 19,1 mm
Løpets lengde 1066 mm
Hele våpenets lengde 1480 mm
Vekt 4 kg + bajonett
Hele våpenets lengde inkl. bajonett 1842 mm

Musketten består av følgende hoveddeler
Pipa eller løpet er glattboret som i et haglegevær. I bakkant er løpet tettet med en svaneskrue. Foran sitter det et korn som også tjener som bajonettklakk (feste). Det er ikke noe bakssikte. Dette gikk greit da våpenet ble brukt på kort hold.

Låsen har en utvendig hane, hvor flinten er festet. Flinten slår mot ildstålet og gir gnister som havner i fengpannen. Kruttet i fengpannen antennes og det går en stikkflamme gjennom et litet hull i løpet  som antenner kruttet i ladningen. Alle delene i låsen er festet til ei plate som kalles låsblikket.

Stokken eller skjeftet, holder våpenet sammen. Den bakre delen kalles kolbe og har et messingbeslag for å beskytte mot støt og slitasje. Den tynne partiet med plass for hånden kalles kolbehalsen. Låsen er festet til skjeftet med skruer gjennom sideblikket av messing. Avtrekkeren er festet til skjeftet med en bolt. Den beskyttes av avtrekkerbøylen. Treverket under pipa kalles forskjefte eller fortre. Her er det gjennomgående splinter som går gjennom øyer under pipa og holder det hele sammen. Et nesebeslag av messing avslutter forskjeftet. Under forskjeftet er det spor med plass til ladestokken, som går gjennom små messingrør som heter røkner eller myttergrener. Skjeftet er i tillegg utstyrt med to reimbøyler til å feste geværreimen i.

Bruk av musketten

Patronene kunne lages av soldatene selv eller produseres i hærens laboratorier. Patronene besto av ei papirhylse med krutt og kule tilsvarende muskettens kaliber. Kruttet ble produsert i kruttmøller, både innenlands og utenlands. Ingrediensene til svartkrutt er alltid salpeter (kaliumnitrat), trekull og svovel. Forholdet mellom disse kan variere, men det er alltid mest salpeter. Trekullet må være av svært god kvalitet for at det skal bli godt krutt. Kruttet består av korn med ulik størrelse avhengig av hva slags bruk det skal ha. Hovedreglen er at jo større kaliber desto grovere kruttkorn. Finhetsgraden bestemmer hvor fort kruttet forbrenner og hvilket trykk som skal utvikles. Det fineste kruttet brenner raskest og gir høyest trykk. I dag graderes svartkruttet i F-grader. 1F er det groveste og 4F er det fineste. Vi kan bruke 1F (F) i musketten, men det er egentlig for kanon og kan være vanskelig å få fyr på i fengpanna. 2F (FF) er passe i musketten, 3F (FFF) er beregnet på gevær med mindre kaliber og pistoler. Det fineste, 4F (FFFF), må ikke brukes til annet enn fengkrutt da det utvikler alt for høyt trykk og løpet kan sprenge.

Til våre nyproduserte geværer kan man bruke mellom 70 og 100 grains (1 grain = 0,0648 gram) med1F eller 2F krutt til skarpskyting med kule. Større ladning er uforsvarlig og FORBUDT i vår avdeling. Det finnes for øvrig militært spreng/minekrutt i omløp. Dette har kruttkorn av forskjellig størrelse, men kan lades som 1F og 2F. Det er brukbart til salutt og øvelsesskyting, men ikke fullgodt til konkurranseskyting på høyt nivå da forbrennings-hastigheten varierer og dermed også treffpunktet.

Lading av musketten ved saluttering (ved skarpskytting brukes rekkefølgen A,C,D,B)

Puss og vedlikehold

Vedlikehold av svartkruttvåpen er betydelig mer omfattende enn for moderne våpen. Vedlikeholdet er også av avgjørende betydning for at våpnene skal fungere som forutsatt. Metalldelene består i hovedsak av ubehandlet stål som lett ruster. Vi sier at når det meldes lavtrykk over England, begynner våre våpen å ruste. Våpenet må derfor til enhver tid være satt inn med olje/fett bortsett fra ved skyting da vitale deler som fengpannen, ildstål og innvendig i løpet skal være tørrpusset.

Etter skyting må våpenet pusses så fort som mulig! Svartkruttet inneholder mye trekull og salpeter som legger igjen sot og slagg etter avfyring. Dette slagget trekker til seg fuktighet og metalldelene ruster derfor fort. Hvis rusten ikke fjernes vil den spise seg inn i metallet og lage groper. Her vil nye rustangrep oppstå raskere og er svært vanskelige å få bukt med. Det oppstår groptering/gravrust og våpenet vil etter hvert kunne bli ødelagt

Vi har en spesiell renseveske for svartkrutt i avdelingen. Denne er utmerket å bruke i det daglige, men man må huske på å olje løpet godt etterpå. Et annet effektivt rensemiddel for svartkruttslam er varmt vann med Zalo i. Her kan man plugge fenghullet og helle det varmesåpevannet i løpet. La såpevannet stå i løpet et par minutter og hell det ut. Spyl med varmt vann. Det er meget viktig at løpet blir skikkelig varmt fordi da fordamper fuktigheten inne i løpet. Puss gjennom løpet. Når løpet har kjølnet drar du gjennom med et par tørre filler. Tilslutt drar du gjennom med en oljet fille. Du må passe spesielt på at det ikke renner vann inn mellom skjeftet og løpet. Her vil det danne seg rust, treverket kan slå seg og ladestokken vil kunne bli vanskelig å få ut eller på plass.

Låsen er lett å ta av og må rengjøres med jevne mellomrom og settes inn med olje og fett (syrefri vaselin). Enklest er å ta av låsen og spyle den under varmt vann. Blås den tørr før den er blitt kall, deretter settes den inn med olje eller syrefri vaselin

Skjeftet skal settes inn med Linolje. Kommersiell stokkolje er bra, en blanding av linolje og terpentin er like bra. Hemmeligheten her er å ta på veldig lite om gangen og gni olja godt inn i treverket. Ellers har det lett for å bli klebrig og vi kan få uniformen tilsølt.

Ved å følge denne instruksen har du et våpen som vil fungere i mange år. Husk at flintelåsgeværene var i militært bruk i godt og vel 200 år. Liv og død var avhengig av våpenet fungerte.

Så derfor – hold kruttet tørt og flinten skarp.