Tambouren – eller Trommeslageren var en viktig signalgiver sammen med Piberen helt siden 1500-tallet og frem til utpå 1800-tallet. Piberen var den som bidro med den såkalte oppildnende musikken. Tambouren gav takt og tempo og som i hovedsak slo de kommandoer som Offiserene ga. Da gjaldt det for fotfolket å kunne de forskjellige signalene. Ved Kompagniene var det 1-2 Pibere og 1-2 Tambourer i gjennomsnitt på denne tiden. I Smaalenske Regiment, nå det nedlagte Østfold Regiment, var det 6 Kompagnier i 1628. I 1717 ble Regimentet utvidet til 12 Kompagnier, og ved hvert Kompagni var det da 2 Tambourer. Det betyr at det fantes mange Tambourer i vårt distrikt på denne tiden. Vi har også funnet navn på noen av disse i Innrulleringsrullene fra begynnelsen av 1700-tallet, i Kirkebøker og lignende.
Tromma som ble brukt var i begynnelsen en stor tre tromme med taustramming, størrelsen ble etterhvert mindre slik at tromma ble lettere å håndtere i felten ettersom eksersisreglementet og krigføringen ble mer detaljert utover 1700-tallet.
I 1735 ble messingtrommene med taustramming innført i den dansk-norsk hær. Det er disse trommene vi har tro kopier av. De er laget av Instrument Service ved Brødrene Olsen i Hurdalen etter en tromme lånt fra Forsvarsmuseet på Akershus Festning i Oslo. Vi har i dag 6 stk av disse uten monogram, men vi arbeider i dag med å få laget det Norske Løve monogrammet til de. Grunnen til at vi har valgt disse trommene er at disse gir en bedre lyd/klang en tretrommer, pluss at det visuelle har en betydning. Historisk sett sier vi at vår Kommandant på 1700-tallet ville at vi skulle ha slike trommer, og det var han som betalte de. Det fantes jo også messing trommer i 1704.
Våre bandolær og trommestikker er av gammel type, men modernisert og tilpasset til våre Parader og oppdrag. Vi bruker nyere type trommeskinn for å spare mye arbeidet, originalt ble det brukt kalveskinn.
Tambourens uniform er av samme type som resten av avdelingen, grå våpenkjoler med mellomblå ermeoppslag og underfor, blå vest, bukse og strømper, sko og lærtøy brunt. Uniformen skal muligens ha striper/vinkler eller en snor over venstre skulder som viser at han er en Tambour. Dette har vi ikke fått på plass enda. Ellers var Tambouren oppsatt med kårde som det eneste våpen han hadde å forsvare seg med i en krigssituasjon.
Hva spilte Tambouren? Som nevnt var det i hovedsak signaler, men også marsjer sammen med Piberen og til dels Signalhornene i militær sammenheng. Vi bruker i hovedsak noter vi har fått tilsendt fra Den Kongelige Livgardes Tambourkorps i København Danmark, men også noter vi kommer over i søken etter gammel Militærmusikk.
Det gamle ordtaket ” Å Tromme sammen til…” er et resultat av Tambourens virke i Garnisonsbyer slik som vår Gamleby. Tambouren slo samlingssignal både til de militære ordre og til de sivile, slikt som ulike kunngjøringer, varsel om brann og lignende. De sivile måtte også kjenne de ulike trommesignalene.
Tambouren ble også brukt i festlige lag, og da gjerne sammen med felespilleren, i Slåttespill, en tradisjon som ikke er viden kjent! Trommeslåtter kunne også spilles av Tambouren alene. Vi har en samling av disse som Johannes Sundvor samlet på sine rundreiser på begynnelsen av 1900-tallet. Disse ble utgitt i begynnelsen av 1990-tallet for at tradisjonen kunne leve videre. Noe det er vi glade og ydmyke over å få være med på!
