Militærkultur – hva er det?
Kong Frederik IV’s Tambourafdeling har sitt nærfokus på 30.mai 1704. Kongens ankomst til festningsbyen danner bakgrunnen for all aktivitet, og alle elementer av soldatens liv fanges inn i avdelingens virke; militært, sivilt, håndverk, mat, våpen, utstyr, festningsbygging og klær – uniformer så vel som sivile antrekk – til hverdag og fest – for borgerskap, soldater og offiserer. Det er dette vi forstår med militærkultur. Avdelingen arbeider for å gi et bilde av livet innenfor festningsvollene og i leiren utenfor.
Bakgrunnen for kongens besøk var dramatisk og hektisk. Hele søndre Smaalenene var en eneste stor byggeplass; Fredriksten Festning i Halden ble bygget opp, Fredrikstad festning var under utvidelse, største delen av Sarpsborg var rast i Glomma 2 år tidligere, og byen Halden var halvt nedbrent noen måneder før. Også festningsbyen var utsatt for branner – ikke mindre enn 16 ganger!
Midt oppe i dette er landet i krig. Carl XII – Kong Frederiks fetter – er heldigvis i Polen, men landet er totalt sett midt inne i den Store Nordiske Krig, som kulminerer med Carls død i løpegravene utenfor Fredrikstens murer i 1718.
Tambourafdelingens ambisjon er å gjenskape og formidle soldatenes og offiserenes liv i felt og innenfor festningsmurene. Hovedinndelingen i avdelingens virke blir derfor skillet mellom det sivile og det militære. På 1700-tallet var ikke skillet så tydelig. De som var uniformert var innrullert, men også andre kunne ha sitt virke innenfor garnisonen og stå til armeens tjeneste. Soldatenes koner arbeidet ofte i kompaniene, andre handlet med regimentene, hadde høker-forretninger og skjenkestuer, drev tuskhandel eller var ansatt av forsvaret som sivile håndverkere og vedlike-holdere. I artilleriet var mange bønder innleid eller utkommandert til tjeneste ved kanonene. Sivile var viktige i transporttjenesten. De ble utkommandert med sine vogner til forflytning av byggematerialer til festnings-konstruksjonene og utstyr til bruk i felten; telter, smedvogner, bakervogner, utstyrs-kasser og administrasjons-vogner.
Om vi så ser på Tambourafdelingen virksomhet i på den militære siden kan vi grovt dele den i fire: Musikk – eller spill, musketterer, artilleri og offiserskorps. Spillet; trommer, fløyter og trompeter arbeider igjen innenfor flere sektorer av musikkgenre; militære signaler og funksjoner, festmusikk og seremoniell musikk og til sist folkelig dansemusikk. Den siste musikkformen er det vi i dag kaller folkemusikk, og har sitt utspring på denne tiden.
Utstyr, effekter, uniformer, instrumenter, eksersis, manøvre, kommandoer, teltenes form, geværbruken og ladeprosedyrene er alle sammen hjemlet i tilgjengelig litteratur fra datiden. Tambourafdelingen har nedlagt et stort arbeid i å finne frem til korrekte bevegelser, instrukser, holdninger og bevegelser – alt sammen viktige detaljer for å forstå soldatlivet på 1700-tallet – for så å sette dem sammen til en forståelig instruks for moderne mennesker.
Avdelingen øver alle håndgrep og setter dette sammen med musikk til et program som benyttes ved tattooer, show og oppvisninger. Avdelingen deltar også i lystleire sammen med andre historiske avdelinger i inn- og utland.
§ 2 FORMÅL. (utdrag fra vedtektene)
KFT skal gjennom sitt arbeid ikke forherlige krig, men gjenskape et bilde av soldatenes liv på begynnelsen av 1700- tallet. Arbeidet knyttes til både det militære og sivile området. Med dette som et utgangspunkt skal organisasjonen:
- Utvikle et sosialt fellesskap mellom organisasjonens medlemmer.
- Arbeide for at det militære og sivile livet på 1700-tallet fremstår som en del av bybildet i dagens Fredrikstad.
- Arbeide for at Fredrikstads posisjon som historisk festningsby blir opprettholdt i nasjonal og internasjonal sammenheng.
