Kanon

Kanongruppa

Kong Fredrik IV’s Tambourafdeling har to støpte munnladningskanoner. 2 stk 6 punds kanoner. Begge kanonene har vi selv lagd lavetter (understellet) til. Vi har også  limbervogner (fordrag /hestedrag) til begge kanonene. Alt utstyr er malt i tidsriktige farger. Løpet er sort, treverket er engelsk rødt og all staffasje (metalldeler) er okergult. Vi bestreber oss på å få utstyret vårt mest mulig tidsriktig, noe som har resultert i mange timer med studie.

Denne 3 punds kanonen er døpt Helena etter Frederik den IV`s første elskerinne.

Våre artillerister bruker samme uniformer som resten av avdelingen men med andre farger. Bukse og vest har krapprød farge samt for og oppslag på frakken. Frakken har mellomgrå farge.

Til 3 punderen bruker vi 200 gram svartkrutt, og til den store kanonen bruker vi 400 gram svartkrutt. Forladning (motstand) brukes sjelden. Begge våre kanoner tennes med lunte. Her bruker vi en luntestokk som har en glødende tråd som vi tenner lunten med.  Kruttladningen legges  først inn i løpet på kanonen og blir stampet godt med 3 gode støt. Så blir luntehullet stukket opp med remnålen slik at det også stikkes hull på pakken med kruttet før lunten settes ned i fenghullet. Kanonen er nå ferdig ladet og klar til skudd. Etter hvert skudd er det viktig at løpet blir vasket med en våt fille for å slukke eventuelle glør som skulle ligge igjen i løpet. Bemanningen bør være 4 mann i tillegg til artillerioffiseren. Arbeidsfordelingen under ladeprosedyren:  Offseren har det fulle ansvar og kontroll. Når offiseren har gitt ordre ”lad kanonene,” overtar kanonkommandøren som har ansvar, ordegivning og kontroll på sin kanon. Kanonmannskapene utfører ladeprosedyren. Vi rullerer mannskapene mellom plassene slik at alle kjenner hver post på kanonen.

Lading og avfyring av kanon kan kun utføres av personer som har gjennomgått godkjent sikkerhetsopplæring for kanon.

Munnladningskanonen

Kulevekt og kaliber

Kaliberet på kanonen beregnes etter kulens vekt. En 6 punds kanon skjøt kuler med en vekt på 6 pund, som tilsvarer ca. 3 kilo. (1 pund er 0,425 kg).

Kaliber

Tabellen viser kaliber og kulens vekt på ordinære kanoner.

Kulen

Den vanligste kulen var en rund støpt jernkule. Denne brukes mot infanteri og kavalleri, samt til å skyte hull i festningsmurer med. Mot infanteri var kanonens beste plassering på flankene slik at man kunne skyte lavt og kulen kunne sprette bortover bakken og ta med seg flere soldater. En tung jernkule gjennom luften skulle det mange soldater til for å stoppe. Kanonene kunne lades på to måter. Med ladeskuffe  hvor svartkruttet først måles opp i riktig mengde for deretter å legges løst inn i løpet med en spesiell skuffe eller nærmest en øse. Den andre og mye raskere metoden var med kardus. Kardusen er en ferdig pakket kruttladning i en papirpakning som blir lagt inn i løpet. Deretter legges det inn en forladning av for eksempel halm. Dette stampes med 3 gode støt. Deretter kommer kulen og enda en forladning, slik at kulen ikke triller ut av løpet før skuddet går.

Andre vanlige ammunisjonstyper er kardesk og drueskudd. Disse består enkelt fortalt av en sylindrisk blikkeske med jernbunn og tre lokk fylt med mindre jernskrot, småstein eller blykuler.

Bemanning

Til hver kanon trengtes det et visst antall mannskap. Tabellen under viser behovet for hva man trengte for å forflytte de forskjellige kanontyper. Det var ikke alltid man hadde hester, så da måtte man bruke okser eller mannskap istedetfor. Tidlig på 1700-tallet trengtes det:

Transport

Kanonene transporteres som oftest med bruk av hester. Lette kanoner kunne være utstyrt med kjerrelavetter eller at det ble brukt en limbervogn. Ved større kanoner (12 pund og større) kunne de demontere kanonen. Løpet ble løftet av med en slags kran for deretter å fraktes separat i en spesiell vogn.

Kilder:
Artilleriet i Sverige, Hans Högman
Artilleriet i Norge, Trond Johannessen